Permitteringsvarsel: frist, innhold og hva du gjør nå
Av Henrik Bjarne Olsen Nilsen · 6 min
Kontrollert mot kildene 3. oktober 2026
Arbeidsgiver skal gi skriftlig varsel minst 14 dager før permitteringen starter – 2 dager ved uforutsette hendelser. Arbeidsgiver betaler lønn de første 15 arbeidsdagene, deretter kan du få dagpenger. Permittering uten lønn kan vare inntil 26 uker i løpet av 18 måneder.
Fra varsel til dagpenger
Tidslinjal · uker- 0–2 ukerVarselsfrist – Arbeidsgiver skal gi skriftlig varsel minst 14 dager (2 uker) før permitteringen iverksettes – 2 dager ved uforutsette hendelser.
- 2–5 ukerArbeidsgiverperioden – De første 15 arbeidsdagene (omtrent 3 uker) betaler arbeidsgiver lønn – 100 % ved full permittering.
- 5–31 ukerDagpenger fra NAV – Etter arbeidsgiverperioden dekkes inntekten av dagpenger fra NAV; egenandel tilsvarende 3 dagers dagpenger trekkes fra første utbetaling. Permittering uten lønn kan vare inntil 26 uker i løpet av 18 måneder.
Tidslinjen viser hovedregelen ved full permittering; arbeidsgiverperioden på 15 arbeidsdager er omregnet til omtrent 3 uker.
Innhold (8)
Hva er et permitteringsvarsel – og er det det samme som oppsigelse?
Nei. Et permitteringsvarsel er en skriftlig melding om at arbeidsgiver midlertidig setter arbeidsforholdet ditt på pause, fordi virksomheten ikke har arbeid å tilby. Arbeidsforholdet består – du skal tilbake i jobben når permitteringen er over. Oppsigelse derimot, avslutter arbeidsforholdet.
Permittering krever saklig grunn knyttet til virksomheten: driftsstans, manglende oppdrag eller lignende. Arbeidsgiver kan ikke permittere deg begrunnet i din egen situasjon – da er oppsigelse det riktige virkemiddelet. Reglene for permittering for øvrig, herunder lønnsplikt og varighet, har vi samlet på siden om permittering: regler, lønnsplikt og varighet.
En vanlig misforståelse: Permitteringsvarsel er ikke oppsigelse. Du skal ikke skrive under på noen sluttavtale, og du mister ikke ansiennitet eller opptjente rettigheter.
Når må varselet gis – 14 dager som hovedregel
Arbeidsgiver skal gi varsel om permittering skriftlig til deg som arbeidstaker, senest 14 dager før permitteringen iverksettes. Dette følger av Hovedavtalen og ulovfestede permitteringsregler, ikke av arbeidsmiljøloven.
Ved permittering som følge av uforutsette hendelser – brann, naturkatastrofe, plutselig og vesentlig kontraktsbrudd fra en kunde – kan varseltiden reduseres til 2 dager. Det er arbeidsgiver som må kunne begrunne at hendelsen virkelig var uforutsett.
Varselet kan ikke gis muntlig. Skriftlighetskravet følger av Hovedavtalen og ulovfestede permitteringsregler. Er varselet muntlig, eller kommer det for sent, kan du ta det opp med arbeidsgiver – og eventuelt med tillitsvalgte eller fagforeningen. Ved større nedbemanning kan det i tillegg utløses drøftings- og forhandlingsplikter, og tillitsvalgte og verneombud skal varsles.
Hva må permitteringsvarselet inneholde?
Hovedavtalen stiller to minimumskrav: Varselet skal opplyse om hvorfor permitteringen finner sted, og hvor lenge den antas å vare.
God praksis er at varselet i tillegg inneholder:
- Sted og dato
- Ditt navn og stilling
- Dato for når permitteringen iverksettes
- Antatt varighet og eventuell plan for innkalling
- Opplysning om lønnsplikten de første 15 arbeidsdagene
- Opplysning om at arbeidsgiver varsler NAV
Mangler varselet grunn eller varighet, bør du be arbeidsgiver om å supplere skriftlig – du trenger denne informasjonen både for økonomiplanen og for dagpengesøknaden.
Lønnsplikt: de første 15 arbeidsdagene
Arbeidsgiver har plikt til å betale lønn de første 15 arbeidsdagene av permitteringsperioden – dette kalles arbeidsgiverperioden. Ved full permittering har du rett til full lønn i denne perioden. Ved delvis permittering utgjør lønnen den prosentvise reduksjonen i arbeidstiden.
Etter de 15 arbeidsdagene har du ikke krav på lønn fra arbeidsgiver – da er det dagpenger fra NAV som skal erstatte inntekten. Permittering uten lønn kan vare inntil 26 uker i løpet av 18 måneder.
Mange tariffavtaler gir lengre lønnsplikt enn de 15 arbeidsdagene, særlig i industrien. Sjekk om du er omfattet av en tariffavtale, og hva den sier om permitteringslønn.
Slik regner du ut hva du får i dagpenger
Dagpengene beregnes som 62,4 % av inntekten din, opp til 6G (819 294 kr). Du kan få barnetillegg på 38 kr per barn per dag, fem dager i uka. Kravet er at arbeidstiden er redusert med minst 50 %, og at du oppfyller minsteinntektskravet: 1,5 G (204 824 kr) de siste 12 månedene eller 3 G (409 647 kr) de siste 36 månedene.
Eksempel: Du tjente 600 000 kr året før permitteringen. Dagpengene blir da 62,4 % av inntekten, omtrent 374 400 kr per år – rundt 31 200 kr per måned før skatt. Egenandelen, tilsvarende 3 dagers dagpenger, trekkes fra første utbetaling.
Vil du se det nøyaktige beløpet for din lønn, kan du bruke dagpengekalkulatoren. Detaljene om vilkår og varighet finner du i guiden om dagpenger og i beregningen av dagpengesatsen.
Hva gjør du når du har fått varselet?
- Les varselet nøye. Sjekk at grunn og antatt varighet står der, og noter datoen permitteringen iverksettes.
- Spør arbeidsgiver om det som mangler – skriftlig svar om lønnsplikt, eventuell tariffavtale og planen videre.
- Registrer deg som arbeidssøker hos NAV og søk dagpenger umiddelbart – ikke vent til permitteringen er et faktum. Søker du sent, utsettes utbetalingene.
- Send meldekort hver 14. dag så lenge du mottar dagpenger.
- Sjekk feriepengene dine: Du tjener opp feriepenger av permitteringslønn, og du kan ha krav på ferietillegg av dagpenger. Se ferietillegg av dagpenger.
Hva om du blir syk under permitteringen?
Blir du sykmeldt mens du er permittert, kan sykepenger erstatte dagpengene i sykeperioden. Reglene for sykepenger gjelder da, inkludert kravet om at du har vært i arbeid før sykdommen. Er du permittert uten lønn, er det særlig viktig å få avklart hva som skjer med sykepengegrunnlaget – ta kontakt med NAV tidlig.
Særtilfeller du bør kjenne til
- Delpermittering: Du jobber noen dager og er permittert resten. Dagpenger krever minst 50 % reduksjon i arbeidstid.
- Tillitsvalgte og gravide: Permittering av tillitsvalgte og personer i foreldrepermisjon har egne verneregler – sjekk med fagforeningen.
- Ferie under permittering: Du kan ta ut ferie i permitteringsperioden, men da utbetales feriepenger i stedet for dagpenger for feriedagene. Se ferieloven forklart.
Blir permitteringen langvarig og situasjonen fastlåst, kan det være aktuelt å si opp selv for å søke ny jobb – da gjelder reglene om oppsigelsestid og fortrinnsrett.
Spørsmål og svar
Kan arbeidsgiver gi permitteringsvarsel muntlig?
Nei. Varselet skal gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker. Et muntlig varsel oppfyller ikke kravene til permitteringsvarsel etter Hovedavtalen og ulovfestede permitteringsregler.
Må jeg søke dagpenger samme dag jeg får varselet?
Du bør registrere deg som arbeidssøker og søke dagpenger umiddelbart. Dagpenger gis som hovedregel ikke for tiden før du søkte, så venter du, kan du tape dagpenger for perioden.
Får jeg lønn i hele permitteringsperioden?
Nei. Arbeidsgiver betaler lønn bare de første 15 arbeidsdagene. Deretter dekkes inntekten av dagpenger fra NAV. Mange tariffavtaler gir lengre lønnsplikt – sjekk din avtale.
Når kan varselsfristen kortes til 2 dager?
Ved permittering som følge av uforutsette hendelser, som brann eller plutselig og vesentlig kontraktsbrudd. Arbeidsgiver må kunne begrunne at hendelsen var uforutsett.
Hvor lenge kan jeg være permittert?
Permittering uten lønn kan vare inntil 26 uker i løpet av 18 måneder. Etter det må arbeidsgiver enten ta deg tilbake eller si opp arbeidsforholdet.
Skal arbeidsgiver varsle NAV om permitteringen?
Ja. Arbeidsgiver skal varsle NAV om permittering uten lønn. Du må likevel selv registrere deg som arbeidssøker og søke dagpenger.
Kilder
- Lovdata – arbeidsmiljøloven § 15-1
- Lovdata – arbeidsmiljøloven § 15-2
- NAV – permittere ansatte
- NAV – dagpenger
- Arbeidstilsynet – permittering
Satser og regler endrer seg. Ser du noe som er feil eller utdatert? Skriv til info@tidsrommet.org – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.