Tjenestepensjon og OTP: hva arbeidsgiver sparer for deg

Kort svarGjelder Norge, 2026Kontrollert 03.10.2026

Tjenestepensjon er pensjon arbeidsgiveren sparer for deg i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) krever minst 2 % av lønnen, fra første krone og fra første arbeidsdag – regelen trådte i kraft 1. januar 2022. Sjekk all sparing på norskpensjon.no.

Innhold (8)

Kort svar

Tjenestepensjon er en pensjonsordning arbeidsgiveren har opprettet for deg, i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. De fleste arbeidsgivere med ansatte plikter å ha en ordning – dette kalles obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Plikten gjelder når virksomheten oppfyller lovens vilkår om antall ansatte og stillingsstørrelse. Minimumskravet er 2 % av lønnen, og det spares fra første krone og fra første arbeidsdag, med tak i lønn opp til 12G. Regelen om «fra første krone og første dag» trådte i kraft 1. januar 2022.

Hva er tjenestepensjon – og hva er OTP?

Pensjonen din består av flere lag: alderspensjon fra folketrygden (NAV), eventuell avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon fra arbeidsgiver. Folketrygden er skattefinansiert, mens tjenestepensjonen finansieres ved at arbeidsgiver setter av en del av lønnen din til sparing.

OTP er lovfestet minimum. Lovens formål er å sikre alle arbeidstakere en tjenestepensjon som supplement til folketrygden. Mange arbeidsgivere – særlig med tariffavtale – gir mer enn minimumskravet. Sjekk om du har en tariffavtale og hva den sier om pensjon.

Hvor mye må arbeidsgiveren spare for deg?

Minimumskravet er 2 % av pensjonsgivende lønn, med tak: det spares bare av lønn opp til 12G. Grunnbeløpet G justeres hvert år, så taket følger med – se grunnbeløpet (G) for årets beløp.

Mange ordninger sparer mer enn 2 %. Noen tariffavtaler har dessuten egne tillegg for lavtlønte eller stillingsprosenter der innskuddet øker med alder og ansiennitet. Arbeidsavtalen din skal vise hvilken ordning du er omfattet av – sjekk kravene i arbeidsavtalen.

Innskuddspensjon eller ytelsespensjon?

Det finnes to hovedtyper. Forskjellen mellom dem betyr mye for hvordan pensjonen din blir:

I offentlig sektor gjelder den nye tjenestepensjonsmodellen for ansatte født i 1963 eller senere, med opptjening helt til du fyller 75 år. Les mer i AFP i offentlig sektor: påslagsmodellen og AFP i privat sektor.

Pensjonskapitalbevis: hva skjer når du skifter jobb?

Ved innskuddspensjon får du et pensjonskapitalbevis – en egen pensjonskonto i ditt navn. Du mister ikke sparingen ved jobbskifte. Kapitalbeviset kan flyttes til den nye arbeidsgiverens ordning, eller det kan ligge igjen hos leverandøren som en individuell pensjonskonto til du tar det ut.

Når får du utbetalt tjenestepensjonen?

Tjenestepensjon kommer ofte i tillegg til alderspensjon fra 62 år, og mange ordninger tillater uttak fra 62. Men ingenting skjer automatisk: du må selv søke pensjonsleverandøren om uttak, og tidspunktet påvirker hvor lenge utbetalingen varer. Detaljene – laveste uttaksalder og utbetalingsperiode – står i ordningens vilkår, så sjekk leverandøren din.

Vil du kombinere arbeid og pensjon, kan du ofte ta ut pensjon gradert – se jobbe og ta ut pensjon samtidig.

Slik sjekker du hva som er spart for deg

1. Gå til norskpensjon.no og logg inn med BankID.
2. Se en samlet oversikt over alderspensjon fra folketrygden og alle tjenestepensjonsordninger registrert på deg.
3. Sjekk om det står ordninger du ikke kjenner igjen – det kan være glemt sparing fra tidligere jobber.
4. Kontakt pensjonsleverandøren hvis tallene ser feil ut, og sjekk lønnsslippen for å se hva som trekkes eller settes av.

Hva med deltid, sykefravær og permisjon?

Innskuddet beregnes av lønn som faktisk utbetales. Det gir noen konsekvenser:

• Deltid: OTP beregnes av faktisk lønn, men mange tariffavtaler krever høyere innskudd enn minimum for lavtlønte.
• Sykefravær: Innskuddet baseres på lønnen du får – se sykepenger for hva du har krav på i fraværet.
• Permisjon uten lønn: Sparing kan stoppe i perioden – sjekk reglene for permisjon uten lønn og ordningens vilkår.
• Selvstendige og frilansere uten arbeidsgiver: Ikke omfattet av OTP.

Har du spørsmål om ordningen din, er pensjonsleverandøren, fagforeningen eller temaet pensjon og seniortid gode steder å starte.

Spørsmål og svar

Er tjenestepensjon obligatorisk for alle arbeidsgivere?

Som hovedregel ja. De fleste arbeidsgivere må ha en OTP-ordning med minimum 2 % sparing av lønn fra første krone og fra første arbeidsdag. Plikten gjelder virksomheter som oppfyller lovens vilkår om antall ansatte og stillingsandel.

Får jeg tjenestepensjon som deltidsansatt?

Ja. OTP gjelder fra første dag og beregnes av faktisk lønn. Deltidsansatte er som hovedregel med, men ansatte med svært liten stillingsandel (under 20 %) kan holdes utenfor – sjekk ordningens vilkår. Mange tariffavtaler gir dessuten høyere innskudd for lavtlønte.

Mister jeg tjenestepensjonen hvis jeg slutter?

Nei. Ved innskuddspensjon har du et pensjonskapitalbevis som følger deg til ny arbeidsgiver eller ligger hos leverandøren til du tar det ut.

Utbetales tjenestepensjonen automatisk som folketrygden?

Nei. Du må selv søke pensjonsleverandøren om uttak, ofte mulig fra 62 år. Sjekk vilkårene i din ordning.

Hva er forskjellen på innskudds- og ytelsespensjon?

Ved innskuddspensjon setter arbeidsgiveren et årlig beløp på din konto, og du bærer avkastningsrisikoen. Ytelsespensjon gir et lovet årlig beløp ut fra lønn og ansiennitet, og er vanligst i offentlig sektor.

Hvor kan jeg se all pensjonssparing samlet?

Logg inn på norskpensjon.no. Der ser du alderspensjonen fra folketrygden og alle registrerte tjenestepensjonsordninger, inkludert glemt sparing fra tidligere jobber.

Kontrollert03.10.2026

Kilder

1. Lovdata – lov om obligatorisk tjenestepensjon
2. Norsk Pensjon – tjenestepensjon
3. NAV – planlegge pensjon
4. SPK – ny offentlig tjenestepensjon
5. KLP – forskjellen på offentlig og privat tjenestepensjon

Endringslogg

03.10.2026 Publisert. Tall og regler kontrollert mot grunnbeløpet fra 1. mai 2026 og gjeldende regelverk.

Satser og regler endrer seg. Ser du noe som er feil eller utdatert? Skriv til info@tidsrommet.org – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.