AFP i offentlig sektor: påslagsmodellen
Av Henrik Bjarne Olsen Nilsen · 6 min
Kontrollert mot kildene 3. oktober 2026
Offentlig ansatte født i 1963 eller senere får fra 2025 livsvarig AFP som et påslag på alderspensjonen fra folketrygden, tidligst fra 62 år, uten avkorting mot lønn. Født før 1963: fortsatt førtidspensjon mellom 62 og 67 år.
AFP i offentlig sektor etter alder – ny ordning (født 1963+)
Tidslinjal · år- 62–67 årTidlig uttak – Du kan ta ut alderspensjon og AFP-påslag fra 62, og jobbe så mye du vil ved siden av.
- 67–75 årNormal pensjonering – Fra måneden etter fylte 67 er alderspensjonen «normal» – AFP-påslaget følger med livet ut.
- 75 årSiste opptjeningsår – Du tjener pensjon til og med året du fyller 75.
Gjelder født 1963 og senere. Født før 1963 følger den gamle førtidspensjonsordningen 62–67.
Innhold (7)
Kort svar
Er du ansatt i offentlig sektor og født i 1963 eller senere, tilhører du den nye AFP-ordningen som trådte i kraft i 2025. AFP er da ikke lenger en tidligpensjon du må slutte for å få – det er et livsvarig påslag på alderspensjonen fra folketrygden. Du kan ta det ut tidligst fra 62 år og kombinere det med arbeidsinntekt uten at påslaget kuttes.
Er du født før 1963, gjelder den gamle ordningen fortsatt: AFP som førtidspensjon mellom 62 og 67 år, med vilkår om at du slutter i stillingen eller trapper ned.
Hva er påslagsmodellen?
Påslagsmodellen betyr at AFP utbetales som et fast, livsvarig tillegg til alderspensjonen din – resten av livet, uansett hvor lenge du lever og hvor mye du jobber. Opptjeningen skjer mens du er i arbeid: hvert år med pensjonsgivende inntekt gir deg et lite påslag, på samme måte som opptjening av alderspensjon i folketrygden.
Modellen er bevisst utformet med utgangspunkt i AFP-ordningen i privat sektor, som har vært livsvarig siden 2011. Ny offentlig AFP bygger på pensjonsavtalen i offentlig sektor fra 2018, der partene ble enige om at ordningen skulle utformes etter mønster av privat AFP. Se AFP i privat sektor: krav, ansiennitet og den nye ordningen for det private motstykket.
Ny offentlig AFP og ny offentlig tjenestepensjon henger sammen: begge er livsvarige påslagsordninger i tillegg til folketrygden, og alle år i arbeid gir opptjening. Les mer i Tjenestepensjon og OTP: hva arbeidsgiver sparer for deg.
Født 1963 eller senere: slik fungerer ny AFP
Som ansatt i stat, kommune, fylkeskommune eller en bedrift med offentlig tjenestepensjon, tjener du opp AFP-påslag gjennom årene du jobber. Vilkårene følger av tariffavtalen du er omfattet av – du må være med i en offentlig pensjonsordning med AFP-tilknytning. Er du usikker på om arbeidsgiveren din er omfattet, sjekk tariffavtalen din eller spør pensjonsinstituttet.
Når du tar ut pensjon, kommer AFP-påslaget i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Du bestemmer selv når du tar ut pensjonen – tidligst fra 62 år, hvis opptjeningen er høy nok. Tar du pensjon tidlig, blir både alderspensjon og påslag lavere per måned, akkurat som med uttak av alderspensjon fra 62 år.
Kan du jobbe ved siden av AFP-påslaget?
Ja. Det er hele poenget med påslagsmodellen. AFP-påslaget avkortes ikke mot arbeidsinntekt, og folketrygdens alderspensjon avkortes heller ikke mot lønn. Du kan altså jobbe på fulltid, deltid eller ikke i det hele tatt – påslaget forblir det samme. Se også Jobbe og ta ut pensjon samtidig.
Hvor stort er påslaget?
Størrelsen på påslaget avhenger av opptjeningen din – altså hvor høy pensjonsgivende inntekt du har hatt frem til og med året du fyller 61. Det forutsetter at du oppfyller tilknytningsvilkårene for offentlig AFP. Eksakte satser og beregningsregler finner du hos det pensjonsinstituttet som forvalter ordningen din. Ikke stol på ferdige «typetall» fra fora eller markedsføring – be om et pensjonsoppgjør som viser ditt eget påslag.
Født før 1963: den gamle førtidspensjonsordningen
Er du født før 1963, er ingenting endret for deg. Du tilhører fortsatt den tradisjonelle AFP-ordningen, som er en førtidspensjon: du kan gå av med AFP fra 62 år, og ytelsen utbetales frem til du går over til alderspensjon ved 67 år. I den gamle ordningen er det et vilkår at du slutter å jobbe eller trapper ned – dette er det påslagsmodellen har fjernet for de yngre kullene.
Vilkårene om ansiennitet, alder og uttaksform følger av tariffavtalen i din sektor. Sjekk med KLP, SPK eller OPF om hva som gjelder for deg, og se AFP forklart: privat og offentlig avtalefestet pensjon for fellesreglene.
En vanlig misforståelse er at hele offentlig AFP er blitt «ny». Det er den ikke – kullene født før 1963 har fortsatt førtidspensjon 62–67, og den ordningen er ikke avskaffet.
KLP, SPK eller OPF – hvem forvalter AFP-en din?
| Hvor jobber du | Pensjonsinstitutt |
|---|---|
| Statlige virksomheter | SPK (Statens pensjonskasse) |
| Kommuner og fylkeskommuner | KLP |
| Enkelte bedrifter med offentlig tjenestepensjon | OPF, Storebrand m.fl. |
Uansett institutt er prinsippet det samme: påslagsmodellen for de født i 1963 eller senere, førtidspensjon for de født før 1963. Bytter du mellom offentlig og privat sektor, kan det påvirke opptjeningen i begge ordningene – be om oversikt fra begge pensjonsinstituttene før du bestemmer deg.
Offentlig AFP vs. privat AFP
Ordningene er harmonisert, men ikke identiske. I privat sektor beregnes AFP som et fast påslag av pensjonsgivende inntekt til og med året du fyller 61, med krav om flere års tilknytning til en AFP-bedrift. Offentlig sektor forvalter ytelsen gjennom pensjonskassene og har egne tariffvilkår. Felles er at begge er livsvarige påslag du kan kombinere med arbeid – og at ingen har rett til AFP uten å være omfattet av en avtale med AFP-tilknytning.
Hva med pensjonsalderen?
AFP-påslaget kan tas ut tidligst fra 62 år, samtidig med alderspensjon. Alderspensjon kan tas ut frem til 75 år, og du tjener opp pensjon til og med året du fyller 75. Stortinget har sluttet seg til gradvis heving av pensjonsalderen i takt med levealder, men det er ikke bestemt når endringene skal gjelde fra – ikke regn med bestemte årstall ennå. Se Pensjonsalder i Norge: fra 62 til 75 for hele oversikten.
Er du over 60 og fortsatt i jobb, har du også rett til ekstra feriedager og høyere feriepengeprosent. Se Ekstra ferieuke når du fyller 60.
Spørsmål og svar
Får alle offentlig ansatte AFP?
Nei. Du må være omfattet av en tariffavtale med AFP-tilknytning og oppfylle vilkårene i ordningen. Sjekk med KLP, SPK eller OPF om arbeidsgiveren din er tilknyttet.
Når kan jeg ta ut AFP-påslaget?
Tidligst fra 62 år, samtidig med alderspensjon fra folketrygden – forutsatt at opptjeningen din er høy nok. Du kan også vente til senere, og da får du høyere månedlig utbetaling.
Reduseres AFP-påslaget hvis jeg jobber?
Nei. Påslaget avkortes ikke mot arbeidsinntekt, og heller ikke alderspensjonen fra folketrygden avkortes mot lønn.
Hva skjer med AFP hvis jeg bytter til privat sektor?
Opptjeningen din kan påvirkes i begge ordningene. Be om pensjonsoppgjør fra både det offentlige instituttet og privat Fellesordning før du bytter.
Er den gamle førtidspensjonsordningen avskaffet?
Nei. Den gjelder fortsatt for alle født før 1963, med uttak mellom 62 og 67 år.
Kilder
- Regjeringen.no – Prop. 35 L (2023–2024) om ny AFP-ordning i offentlig sektor
- KLP – Hva er egentlig AFP livsvarig
- OPF – Avtalefestet pensjon for personer født i 1963 og senere
- Storebrand – Bedrifter med offentlig tjenestepensjon og ny livsvarig offentlig AFP
- afp.no (Fellesordningen) – Hva er AFP
- Store Norske Leksikon – Avtalefestet pensjon (AFP)
Satser og regler endrer seg. Ser du noe som er feil eller utdatert? Skriv til info@tidsrommet.org – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.