Arbeidstid: 9 timer om dagen, 40 i uka – og unntakene

Kort svarGjelder Norge, 2026Kontrollert 03.10.2026

Alminnelig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-4 er maks 9 timer per døgn og 40 timer per uke. Overtid utover dette har grenser på 10 timer per uke, 25 timer per 4 uker og 200 timer per år, med minst 40 % tillegg. Mange tariffavtaler gir 37,5-timersuke.

Innhold (9)

Hva er alminnelig arbeidstid?

Arbeidsmiljøloven § 10-4 setter grensene: Alminnelig arbeidstid er maks 9 timer per 24 timer og 40 timer per 7 dager. Dette er et tak, ikke et krav om at du skal jobbe så mye. Arbeidsavtalen din bestemmer hvor mange timer du faktisk skal jobbe – loven sier bare hvor langt arbeidsgiver kan gå.

Det er arbeidsgiver som bestemmer arbeidstidens plassering innenfor rammene, men endringer skal drøftes med de ansatte, og arbeidsavtalen skal vise hva som gjelder. Har du fast arbeidstid, kan den ikke endres ensidig uten at avtalen tillater det.

37,5 timer i uka – hvorfor tariffen ofte er bedre enn loven

Lovens grense på 40 timer er minimumsbeskyttelsen. Har virksomheten en tariffavtale, er den ordinære arbeidstiden som hovedregel lavere – typisk maks 37,5 timer per uke i snitt. Det gjelder blant annet store avtaler som Landsavtalen for handel og tilsvarende avtaler i store deler av privat sektor og i offentlig sektor.

Noen avtaler går enda lenger. Skal du jobbe minst hver tredje søndag, kan uka være kortere – i Landsavtalen for handel er grensa da 35,5 timer per uke. Sjekk hva som gjelder for deg i tariffavtalen din – og hvordan du finner ut om du har en.

Tariffavtaler gir ofte bedre vilkår enn loven, men loven åpner også for at tillitsvalgte i tariffbundne virksomheter kan avtale visse unntak fra arbeidstidsgrensene, for eksempel utvidede overtidsgrenser og kortere hviletid. Er du usikker på om tariffavtalen gjelder for deg, spør arbeidsgiver eller fagforeningen.

Hva regnes som arbeidstid?

Arbeidstid er den tiden du står til disposisjon for arbeidsgiver og ikke kan disponere fritt. Det omfatter vanlig arbeid, men også tid du må være til stede og klar uten å utføre oppgaver, for eksempel vakt eller påkalt ventetid.

Reise mellom hjemmet og jobben regnes som hovedregel ikke som arbeidstid – men reise i arbeidsgivers ærend gjør det ofte. Les mer i er reisetid arbeidstid?.

Pauser er et eget grensetilfelle: Er det tilfredsstillende pauserom der du kan forlate arbeidsområdet, regnes pausen ikke som arbeidstid. Les mer i er lunsjpausen betalt?.

Gjennomsnittsberegning: når kan uka variere?

Uka trenger ikke være lik hver uke. Arbeidstiden kan fordeles ulikt innenfor en beregningsperiode, så lenge snittet ikke overstiger grensen. Uten tariffavtale kan snittet beregnes over en lengre periode i enkelte tilfeller – sjekk arbeidsmiljøloven § 10-5 for vilkårene; i tariffbundne virksomheter kan perioden være inntil 52 uker.

Kravene er de samme uansett periode:

• Snittet må holde seg under 40 timer per uke (lov) eller 37,5 timer (typisk tariff).
• Enkeltdager har egne grenser – ved individuell skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning er maks 10 timer per døgn og 48 timer per uke, mens tillitsvalgte i tariffbundne virksomheter kan avtale inntil 12,5 timer per døgn (og 48 timer per uke).
• Hviletiden skal som hovedregel være minst 11 sammenhengende timer per døgn, men tillitsvalgte i tariffbundne virksomheter kan avtale kortere hvile (ned til 8 timer) når arbeidstakeren får kompenserende hvile.

Les mer i gjennomsnittsberegning av arbeidstid: lange og korte uker.

Når blir arbeidet overtid?

Overtid er arbeid ut over den alminnelige arbeidstiden – altså ut over 9 timer per døgn og 40 timer per uke, eller ut over tariffavtalens grenser hvis de gjelder for deg. For deltidsansatte er hovedregelen at du først får overtid når du jobber utover avtalt arbeidstid og over grensene for fulltidsansatte.

Overtid er bare tillatt når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov (arbeidsmiljøloven § 10-6). Det er ikke noe lovkrav om skriftlig forhåndsavtale, og arbeidsgiver kan pålegge overtid innenfor lovens grenser. Du kan ikke selv velge å jobbe ubegrenset overtid – og arbeidsgiver kan heller ikke kreve det. Grensene står i arbeidsmiljøloven § 10-6:

De utvidede grensene gjelder bare der det er inngått avtale med tillitsvalgte i en tariffbundet virksomhet. Uten en slik avtale gjelder 10/25/200-grensene.

Overtidsarbeid skal ha et tillegg på minst 40 % av avtalt timelønn. Tariffavtalene har ofte høyere satser – i flere store avtaler er tillegget 50 %, og 100 % på kvelder, natt, søndager og helligdager. Du kan avtale avspasering i stedet for utbetaling, men 40 %-tillegget skal likevel alltid utbetales. Se overtid: regler og grenser, overtidsbetaling: minst 40 prosent tillegg og avspasering: time mot time, men tillegget skal utbetales.

Vil du regne på dine egne tall, kan du bruke overtidskalkulatoren.

Pauser og hviletid: grensene du alltid har

Disse reglene gjelder som hovedregel:

• Pauser: Er arbeidsdagen over 5,5 timer, har du krav på minst én pause. Er dagen over 8 timer, skal pausen være minst 30 minutter. Uten tilfredsstillende pauserom regnes pausen som betalt arbeidstid.
• Hviletid: Du har krav på minst 11 sammenhengende timer fri per 24 timer og 35 sammenhengende timer fri per 7 dager (arbeidsmiljøloven § 10-8).

En 70-timersuke bryter begge grensene: Den overstiger både grensen for alminnelig arbeidstid og overtidsgrensen, og det blir vanskelig å gi deg 11 timers hviletid hver dag. Se detaljene i hviletid: 11 timer i døgnet og 35 timer i uka.

Nattarbeid og søndagsarbeid

Nattarbeid – arbeid mellom kl. 21 og 06 – er ikke tillatt med mindre arbeidets art tilsier det. Det samme gjelder søndagsarbeid. For begge deler skal lønnsbetingelsene være avtalt skriftlig i arbeidsavtalen, gjerne med tilleggssatser. Les mer om nattarbeid: når det er lov og hva du har krav på og jobbe på søndag: når er det lov?.

Hvem omfattes ikke av arbeidstidsreglene?

Ikke alle omfattes av alle reglene. Arbeidsmiljøloven har unntak for to grupper:

• Ledende stillinger: Ledere og personer i tilsvarende stillinger kan unntas fra deler av arbeidstids- og hviletidsreglene.
• Særlig uavhengige stillinger: Personer som selv bestemmer arbeidstiden sin i stor grad, omfattes ikke av de samme grensene.

Unntaket gjelder arbeidstid og hviletid – ikke andre rettigheter som ferie, oppsigelsesvern eller overtidstillegg der det er avtalt. Er du usikker på om stillingen din er omfattet, sjekk arbeidsavtalen og spør fagforeningen. Arbeidstilsynet kan også uttale seg om hvem som faller inn under unntakene.

Beredskapsarbeid har egne regler. Arbeid som må gjøres for å avverge skade på liv, helse eller verdier, kan gjennomføres selv om det bryter med de alminnelige grensene – men det skal kompenseres, og beredskap utenom arbeidstid regnes bare som arbeidstid i bestemte situasjoner. Sjekk arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale for hva som gjelder hos deg.

Slik sjekker du hva som gjelder for deg

1. Les arbeidsavtalen. Den skal vise normal arbeidstid, plassering av arbeidstiden og regler for overtid – det følger av kravene til innhold i arbeidsavtalen.
2. Finn ut om virksomheten har tariffavtale, og hvilken. Den kan gi deg kortere uke, høyere overtidstillegg og strengere hviletidsregler enn loven.
3. Sjekk om det er inngått avtale om gjennomsnittsberegning eller utvidede overtidsgrenser med tillitsvalgte.
4. Hold orden på timene dine. Arbeidsgiver har plikt til å sørge for registrering av arbeidstiden – se timeliste: arbeidsgivers plikt til å registrere arbeidstiden.
5. Er du uenig med arbeidsgiver om timene, ta det opp skriftlig, og kontakt fagforeningen eller Arbeidstilsynet hvis dere ikke kommer videre.

Arbeidstidsreglene er i utgangspunktet et vern for deg, men flere av grensene kan fravikes ved avtale med tillitsvalgte i tariffbundne virksomheter. Når loven, tariffavtalen og arbeidsavtalen din sier ulike ting, er det alltid det beste av ordningene for deg som teller.

Spørsmål og svar

Er det lov å jobbe 70 timer i uka?

Nei, ikke som fast ordning. 70 timer per uke overskrider både grensen for alminnelig arbeidstid (40 timer) og overtidsgrensene, og det blir vanskelig å overholde kravet om 11 timers hviletid per døgn. Unntak gjelder blant annet ledende og særlig uavhengige stillinger, og arbeid som må utføres for å avverge alvorlige driftsforstyrrelser eller fare for liv og helse.

Hvor mange timer er 100 % stilling per måned?

Det avhenger av avtalen. Ved 37,5-timersuke er 100 % om lag 162,5 timer per måned (37,5 × 4,33), ved 40-timersuke om lag 173 timer. Arbeidsavtalen din viser hva som er normalarbeidtiden i stillingen.

Får deltidsansatte overtidstillegg?

Som hovedregel først når du jobber utover avtalt arbeidstid og samtidig over grensene for fulltidsansatte – for eksempel over 37,5 timer per uke eller 9 timer per dag hvis tariffavtalen gjelder.

Kan arbeidsgiver kreve at jeg jobber overtid?

Ja, når det er et særlig og tidsavgrenset behov, men bare innenfor grensene i loven eller tariffavtalen, og med minst 40 % overtidstillegg. Vedvarende behov for overtid skal løses med flere ansatte, ikke med fast overtidsarbeid.

Er lunsjpausen betalt?

Som hovedregel nei – pausen regnes ikke som arbeidstid hvis det finnes tilfredsstillende pauserom der du kan forlate arbeidsområdet. Finnes det ikke det, regnes pausen som betalt arbeidstid.

Hvem omfattes ikke av arbeidstidsreglene?

Ledende stillinger og personer i særlig uavhengige stillinger kan unntas fra deler av arbeidstids- og hviletidsreglene. Unntaket gjelder ikke andre rettigheter, og det er ikke arbeidsgiver alene som kan bestemme at stillingen din er unntatt.

Kontrollert03.10.2026

Kilder

1. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 10-5
2. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 10-4 (alminnelig arbeidstid)
3. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 10-6 (overtid)
4. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 10-8 (hviletid)

Endringslogg

03.10.2026 Publisert. Tall og regler kontrollert mot grunnbeløpet fra 1. mai 2026 og gjeldende regelverk.

Satser og regler endrer seg. Ser du noe som er feil eller utdatert? Skriv til info@tidsrommet.org – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.