Timeliste: arbeidsgivers plikt til å registrere arbeidstiden

Kort svarGjelder Norge, 2026Kontrollert 03.10.2026

Nei, arbeidsgiver har plikten. Etter arbeidsmiljøloven § 10-7 må arbeidsgiver sørge for at arbeidstiden din blir registrert, og oversikten skal være tilgjengelig for tillitsvalgte og Arbeidstilsynet. Plikten gjelder også ved hjemmekontor og fleksitid.

Innhold (8)

Hva sier loven om timeliste?

Arbeidsmiljøloven § 10-7 pålegger arbeidsgiver å sørge for at arbeidstiden til den enkelte arbeidstaker blir registrert. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte. Plikten ligger på arbeidsgiver – ikke på deg – men du må følge rutinen arbeidsgiver setter opp, for eksempel stemple inn og ut.

Formen er fri: papir, Excel eller app er like greit. Loven krever at oversikten viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Å føre start- og sluttid er en praktisk måte å oppfylle dette på.

Hva må registreres?

All tid du jobber for arbeidsgiveren skal regnes som arbeidstid og registreres – inkludert overtid og tilleggsarbeid. Timelisten brukes til å kontrollere at arbeidstiden holder seg innenfor rammene i arbeidsmiljøloven: 9 timer per døgn og 40 timer per uke.

Utgangspunktet er arbeidsavtalen din. Den skal inneholde opplysninger om arbeidstid, pauser og overtid etter arbeidsmiljøloven § 14-6, og timelisten skal kunne kontrolleres mot dette. Har du ikke fått skriftlig arbeidsavtale, har du krav på det – se hva som må stå i arbeidsavtalen.

Hvem kan kreve innsyn i timelisten?

Timelisten er ikke arbeidsgivers private dokument. Tre grupper har rett til innsyn:

• Du – du kan be arbeidsgiver om innsyn i registreringen av din egen arbeidstid, selv om § 10-7 ikke uttrykkelig gir deg denne retten.
• Tillitsvalgte – innsynet er viktig for å kontrollere overtidsgrensene, særlig der det er avtalt utvidet overtid med tillitsvalgte.
• Arbeidstilsynet – tilsynet kan kreve å se registreringene ved kontroll.

Innsynsretten er selve poenget med § 10-7: Uten registrering kan ingen kontrollere om du faktisk får overtidstillegget på minst 40 % du har krav på, eller om hviletiden på 11 timer per døgn blir overholdt.

Gjelder plikten ved hjemmekontor og fleksitid?

Ja. Registreringsplikten i § 10-7 gjelder uavhengig av hvor du jobber. Hjemmekontor, fleksitid og «tillitsbasert arbeidstid» fritar ikke arbeidsgiver for plikten. Arbeidsgiver kan ikke velge å droppe timelisten fordi dere har fleksible arbeidstider.

Den praktiske gjennomføringen kan imidlertid avtales – for eksempel elektronisk stempling i en app i stedet for en fysisk klokke. Har du fleksitid, bør timelisten vise plusstimer og minustimer, slik at du kan dokumentere hva du har av avspasering. Les mer i guiden om fleksitid, kjernetid og plusstimer.

Hvor lenge skal timelistene oppbevares?

Arbeidsmiljøloven § 10-7 sier ikke selv hvor lenge registreringene skal oppbevares. I vegtransport gjelder en egen forskrift som krever oppbevaring i minst to år etter utløpet av arbeidsperioden, og dette prinsippet brukes ofte som rettesnor også i andre bransjer. Offshore og enkelte andre områder har egne forskrifter – sjekk om bransjen din har særregler.

Kan du føre din egen timeliste?

Ja, og det kan være lurt. Plikten ligger på arbeidsgiver, men hvis det oppstår tvist om overtid eller arbeidstid, er dokumentasjonen viktig for hvordan saken løses. En egen timeliste du fører løpende – med dato, start- og sluttid – styrker saken din, særlig ved hjemmekontor der ingen andre registrerer hva du faktisk jobber.

Vær klar over at dette ikke er det samme som arbeidsgivers lovfestede registrering: Det er arbeidsgivers timeliste som er plikten. Din egen liste er et supplement som gjør det enklere å dokumentere overtid, for eksempel hvis du senere må beregne hvor mye overtid du har jobbet eller bruke overtidskalkulatoren.

Slik lager du en timeliste som holder

1. Før dato, start- og sluttid for hver arbeidsdag – løpende, ikke i etterkant.
2. Merk pauser, overtid og eventuell jobb utover normalarbeidstiden separat.
3. Noter hvor du jobbet, hvis hjemmekontor og kontor varierer.
4. Be om innsyn i arbeidsgivers registrering med jevne mellomrom, og sammenlign med din egen.
5. Ta vare på e-poster, kalenderoppføringer og møteinvitasjoner som kan underbygge timene.

Hva hvis arbeidsgiver ikke fører timeliste?

Mangler arbeidsgiveren registrering, bryter den arbeidsmiljøloven § 10-7. Da kan du:

1. Kreve innsyn skriftlig – henvis til § 10-7.
2. Kontakte tillitsvalgte, som også har innsynsrett.
3. Vende deg til fagforeningen, som kan ta saken videre.
4. Varsle Arbeidstilsynet, som kan følge opp brudd på arbeidsmiljøloven.

Er du usikker på om du har en tariffavtale som gir strengere krav eller bedre vilkår, sjekk dette først – tariffavtaler kan bygge på, men ikke undergrave, lovens minimumskrav.

Spørsmål og svar

Må alle arbeidsgivere føre timeliste?

Ja, arbeidsmiljøloven § 10-7 gjelder som hovedregel alle arbeidstakere, men ledende og særlig uavhengige stillinger er unntatt (§ 10-12). Bransjer som vegtransport og offshore har egne forskrifter med tilleggsregler for registrering og oppbevaring.

Hvem har plikten til å registrere arbeidstiden?

Arbeidsgiver har plikten. Arbeidstakeren må følge rutinen arbeidsgiver setter opp, for eksempel stemple inn og ut.

Finnes det krav til hvordan timelisten skal se ut?

Nei, formen er fri – papir, Excel eller app er greit. Loven krever at oversikten viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Å føre start- og sluttid er vanlig og anbefalt.

Har jeg rett til å se timelisten min?

Etter arbeidsmiljøloven § 10-7 skal oversikten være tilgjengelig for tillitsvalgte og Arbeidstilsynet. Du kan be arbeidsgiver om å se din egen registrering.

Kan jeg bruke min egen timeliste som bevis i en tvist?

En egen timeliste ført løpende styrker saken din betydelig, men det er arbeidsgivers registrering som er den lovfestede plikten. Før egen liste som supplement, og be om innsyn i arbeidsgivers.

Gjelder timelisteplikten ved hjemmekontor?

Ja, plikten gjelder uavhengig av arbeidssted. Metoden for registrering kan tilpasses, for eksempel elektronisk stempling, men arbeidsgiver kan ikke droppe registreringen.

Kontrollert03.10.2026

Kilder

1. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 10-7
2. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 14-6
3. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 10-7
4. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 10-4
5. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 14-6
6. Arbeidstilsynet – Know your rights (arbeidstid)
7. Lovdata – forskrift om arbeidstid i vegtransport § 6

Endringslogg

03.10.2026 Publisert. Tall og regler kontrollert mot grunnbeløpet fra 1. mai 2026 og gjeldende regelverk.

Satser og regler endrer seg. Ser du noe som er feil eller utdatert? Skriv til info@tidsrommet.org – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.