Fleksitid: rett, kjernetid og plusstimer

Kort svarGjelder Norge, 2026Kontrollert 03.10.2026

Ja, du har i utgangspunktet rett til fleksibel arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-2 (3), med mindre det skaper vesentlig ulempe for virksomheten. Fleksitid endrer ikke lovens grenser: maks 9 timer per 24 timer og 40 timer per 7 dager. Selvvalgte plusstimer gir normalt ikke overtidstillegg; pålagt overtid gir minst 40 % tillegg.

Innhold (8)

Hva er fleksitid?

Fleksitid betyr at du selv kan forskyve arbeidstiden innenfor fastsatte rammer – du kan for eksempel starte mellom kl. 07 og 09 og gå kl. 15 til 17, så lenge du jobber avtalt antall timer. Fleksitid er ikke lovfestet som en ordning i seg selv, men bygger på en avtale: en lokal fleksitidsavtale, en tariffavtale eller – i staten – Særavtale om fleksibel arbeidstid.

En fleksitidsavtale inneholder som regel tre elementer:

• Rammearbeidstid: tidsrommet du kan jobbe innenfor, for eksempel kl. 06–21.
• Kjernetid: tider du må være på jobb, for eksempel kl. 09–14, med unntak for avtalt fravær.
• Fleksibel tid: tiden før og etter kjernetiden der du selv velger start og slutt.

Har du turnus eller skiftarbeid, er fleksitid sjelden aktuelt – turnus reguleres av egne regler for arbeidsplan og varsel.

Har du rett til fleksitid?

Ja, i utgangspunktet. Arbeidsmiljøloven § 10-2 (3) gir deg rett til fleksibel arbeidstid dersom ordningen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Det er arbeidsgiver som må begrunne et nei – og begrunnelsen må handle om virksomhetens behov, ikke om uvilje.

Arbeidsgiver kan typisk vise til vesentlig ulempe hvis arbeidet krever at du er til stede på faste tidspunkt: kundeservice med åpningstider, bemanning i helsevesenet, produksjon som krever at alle starter samtidig, eller møtevirksomhet som ikke kan flyttes. I praksis vil vurderingen variere fra virksomhet til virksomhet.

Fleksitid eller overtid – hva er forskjellen?

Grensen går på hvem som bestemmer:

Overtid er arbeid utover alminnelig arbeidstid som arbeidsgiver pålegger deg. Slikt arbeid gir krav på overtidstillegg på minst 40 % – les mer i guiden om overtidsbetaling og om reglene og grensene for overtid.

Slik fungerer plusstimer

Plusstimer oppstår når du jobber mer enn avtalt arbeidstid innenfor rammearbeidstiden – for eksempel ved å jobbe lange dager og ta fri senere. Timene føres på en fleksitidskonto og kan tas ut som fri innenfor avtalens regler.

1. Før timene: Registrer arbeidstiden hver dag. Arbeidsgiver har uansett plikt til å registrere arbeidstiden din – se reglene om timeliste.
2. Hold deg innenfor maksgrensene: Fleksitid flytter timer, den øker dem ikke. Alminnelig arbeidstid er maks 9 timer per 24 timer og 40 timer per 7 dager.
3. Ta ut fri: Bruk plusstimene til korte dager eller hele fri-dager, innenfor kjernetid og rammearbeidstid.
4. Sjekk overføringsreglene: Hvor mange plusstimer du kan overføre fra en måned eller opptjeningsperiode til neste, står i den lokale avtalen. Det varierer fra bedrift til bedrift.

Minustimer fungerer tilsvarende: Har du jobbet for lite en periode, må du jobbe inn timene innenfor avtalens rammer. Mange avtaler setter en grense for hvor mange minustimer du kan ha stående.

Kan plusstimer brukes som ferie eller sykefravær?

Nei. Plusstimer er ikke ferie – ferie følger ferieloven og gir rett på 25 virkedager med feriepenger, se ferie og feriepenger. Og er du syk, skal fraværet meldes og føres som sykefravær, ikke dekkes av plusstimer. Lurer du på egenmelding, kan du sjekke reglene for egenmelding.

Plusstimer kan heller ikke erstatte overtid: Er arbeidet pålagt, har du krav på overtidstillegg selv om du senere avspaserer. Det samme gjelder avspasering av overtid – tillegget skal utbetales uansett, ifølge reglene for avspasering.

Hvor mye kan du egentlig jobbe med fleksitid?

Fleksitid gir deg ikke fritt spillerom til å jobbe så mye du vil. Lovens grenser gjelder fortsatt:

• Maks 9 timer arbeid per 24 timer og 40 timer per 7 dager (aml. § 10-4).
• Overtid maks 10 timer per 7 dager, 25 timer per 4 uker og 200 timer per 52 uker (aml. § 10-6).
• Hviletid: Du har krav på 11 timer hvile per 24 timer – se reglene for hviletid.

Jobber du jevnt lange dager med fleksitid, kan du altså overstige både arbeidstidsgrensene og hviletidskravene uten at noen ber deg om det. Det er likevel ikke lov – arbeidsgiver har ansvaret for at arbeidstiden holder seg innenfor lovens rammer, også når du selv velger timene.

Hva skjer med plusstimene når du slutter?

Først og fremst: Ta ut plusstimene før siste arbeidsdag, hvis du kan. Det er enklest for alle parter.

Blir timene igjen på kontoen ved oppsigelse, avhenger utbetalingen av avtalen. Noen avtaler gir utbetaling av opptjente plusstimer i sluttoppgjøret, andre gir ingenting. Sjekk den lokale fleksitidsavtalen, og ta opp spørsmålet tidlig i oppsigelsestiden – se også sluttoppgjør: siste lønn, feriepenger og trekk.

Fleksitid i staten og i tariffavtaler

I staten reguleres fleksitid av Særavtale om fleksibel arbeidstid. Den skiller klart mellom selvvalgt fleksitid og pålagt overtid, og setter rammer for når du kan jobbe fleksibelt. Hvilken rammearbeidstid som gjelder, følger av den til enhver tid gjeldende Særavtalen om fleksibel arbeidstid i staten.

I tariffbundne bedrifter inngås lokale fleksitidsavtaler med de tillitsvalgte. Slike avtaler bør inneholde bestemmelser om rammearbeidstid, kjernetid og fleksibel tid, samt regler for plusstimer og overføring. Usikker på om du er dekket? Sjekk hvordan du vet om du har en tariffavtale.

Jobber du deltid, gjelder fleksitid også deg – men ordningen må ikke medføre at du faktisk jobber mer enn avtalt uten kompensasjon. Se rettighetene i guiden om deltid.

Spørsmål og svar

Kan arbeidsgiver nekte meg fleksitid?

Ja, men bare hvis ordningen innebærer vesentlig ulempe for virksomheten – for eksempel at arbeidet krever fast bemanning på bestemte tidspunkter. Et generelt nei uten begrunnelse holder ikke.

Får jeg overtidstillegg for plusstimer?

Normalt nei. Plusstimer du jobber selvvalgt innenfor fleksitidsrammene gir ikke overtidstillegg. Er arbeidet derimot pålagt av arbeidsgiver, er det overtid med minst 40 % tillegg.

Hvor mange plusstimer kan jeg spare opp?

Det står i den lokale fleksitidsavtalen eller særavtalen, og varierer mellom bedrifter. Sjekk avtalen for maksgrense og overføringsregler mellom måneder.

Kan jeg jobbe 70 timer i uka med fleksitid?

Nei. Fleksitid flytter bare arbeidstiden innenfor rammene – lovens maksgrenser gjelder fortsatt: 40 timer alminnelig arbeidstid per 7 dager, pluss begrensede mengder overtid.

Kan jeg bruke plusstimer i stedet for egenmelding når jeg er syk?

Nei, sykefravær skal meldes og føres som sykefravær. Plusstimer er ikke et alternativ til sykmelding eller egenmelding.

Er kjernetid obligatorisk?

Ja, i den grad avtalen din har kjernetid. Innenfor kjernetiden må du være til stede, men de fleste avtaler tillater kort fravær etter avtale, for eksempel for legetid.

Kontrollert03.10.2026

Kilder

1. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 10-2
2. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 10-4 og § 10-6
3. Lovdata – IKT-samarbeidet kap. 2 (fleksibel arbeidstid)
4. Delta – statsansatte fikk mer fleksibel arbeidstid
5. Fafo – lønns- og arbeidsvilkår

Endringslogg

03.10.2026 Publisert. Tall og regler kontrollert mot grunnbeløpet fra 1. mai 2026 og gjeldende regelverk.

Satser og regler endrer seg. Ser du noe som er feil eller utdatert? Skriv til info@tidsrommet.org – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.