Overtid: regler og grenser for hvor mye du kan jobbe

Kort svarGjelder Norge, 2026Kontrollert 03.10.2026

Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 er overtid begrenset til 10 timer per 7 dager, 25 timer per 4 uker og 200 timer per 52 uker. I tariffbundet virksomhet kan partene skriftlig avtale 20, 50 og 300 timer. Overtid krever et særlig og tidsavgrenset behov.

Innhold (10)

Kort svar: hvor mye overtid er lov?

Arbeidsmiljøloven § 10-6 setter tre grenser for hvor mye overtid du kan arbeide: inntil 10 timer per 7 dager, 25 timer per 4 uker og 200 timer per 52 uker. Uten skriftlig avtale med tillitsvalgte kan grensene ikke overskrides, selv om du får betalt. I tariffbundne virksomheter kan partene skriftlig avtale utvidede grenser: 20 timer per 7 dager, 50 timer per 4 uker og 300 timer per 52 uker.

I tillegg kommer et vilkår: Overtid kan bare pålegges når det er nødvendig på grunn av særlige og tidsavgrensede behov. En fast «overtidsordning» der overtid er en del av hverdagen, er i strid med loven.

Hva er overtid – og hva er merarbeid?

Overtid er arbeid utover den alminnelige arbeidstiden i arbeidsmiljøloven § 10-4: maks 9 timer per 24 timer og 40 timer per 7 dager. For heltidsansatte er timer ut over dette overtid.

Men mange har kortere avtalt arbeidstid, for eksempel 37,5 timer per uke etter en tariffavtale. Timer mellom 37,5 og 40 per uke er da merarbeid, ikke overtid. Merarbeid skal utbetales som vanlig lønn (ofte med tillegg etter avtalen), men de lovfestede overtidsgrensene og minimumstillegget på 40 % gjelder ikke disse timene.

For deltidsansatte betyr dette at timer mellom den avtalte deltidsstillingen og en full stilling er merarbeid. Har du 50 % stilling og jobber full uke, er halvparten av timene merarbeid – overtidsreglene gjelder ikke før du arbeider ut over full alminnelig arbeidstid. Les mer om rettighetene dine i deltidsstillinger og fortrinnsrett.

Når kan arbeidsgiver pålegge deg overtid?

Arbeidsgiver kan bare kreve at du jobber overtid når behovet er særlig og tidsavgrenset. Typiske eksempler er akutte situasjoner, uforutsette arbeidsoppgaver, påløpende arbeid som ikke kan utsettes, eller midlertidig økt arbeidsmengde.

Loven krever et særlig og tidsavgrenset behov for overtid og setter grenser for omfanget. Arbeidsgiver skal dessuten så langt som mulig drøfe nødvendigheten av overtid med de tillitsvalgte før overtiden iverksettes.

Samtidig har du som hovedregel plikt til å utføre pålagt overtid når vilkårene er oppfylt. Du kan ikke bare nekte fordi du ikke vil. Men loven gir deg rett til fritak i bestemte situasjoner – se nedenfor.

Slik regner du på grensene i § 10-6

Grensene gjelder som glidende vinduer: ethvert 7-dagers-, 4-ukers- og 52-ukers-område skal holde seg innenfor maksimumsgrensene. Det betyr at en tung uke må veies opp av lettere uker rundt.

1. Finn frem timelistene dine – arbeidsgiver har plikt til å registrere arbeidstiden (aml. § 10-7), se reglene om timeliste.
2. Legg sammen overtidstimene for de siste 7 dagene. Er summen over 10 timer, er grensen brutt (20 timer ved utvidet avtale).
3. Gjør det samme for de siste 4 ukene (maks 25 timer) og de siste 52 ukene (maks 200 timer).
4. Husk at hviletidsreglene setter en praktisk tak: Du har krav på 11 sammenhengende fritimer per 24 timer og 35 timer per 7 dager – les mer om hviletidsreglene.

Driver virksomheten med gjennomsnittsberegning av arbeidstid, kan enkeltuker være lange uten at det er overtid. Overtid oppstår først når arbeidet går ut over den gjennomsnittlige alminnelige arbeidstiden i beregningsperioden.

Kan du nekte å jobbe overtid?

Ja, i flere situasjoner. Arbeidsmiljøloven § 10-6 gir deg rett til å kreve fritak fra overtid:

• Helsemessige grunner: Sykdom eller andre helseforhold gjør at du kan nekte overtid.
• Vektige sosiale grunner: Forhold i livet ditt som gjør overtid urimelig, for eksempel omsorg for små barn eller syke familiemedlemmer.

Fritak kan bare kreves av helsemessige eller vektige sosiale grunner.

Arbeidsgiver er pliktig til å frita deg når du krever det av slike grunner. Meld fra så tidlig som mulig, og begrunn hvorfor. Er du sykmeldt, har du egne regler – se gradert sykmelding for hva du kan jobbe.

Hva med ledere og selvstendige stillinger?

Ansatte i lederstillinger eller særskilt uavhengige stillinger er etter arbeidsmiljøloven § 10-12 unntatt fra reglene om arbeidstid og overtid. Det betyr at overtidsgrensene og kravet om overtidstillegg ikke gjelder for disse.

Arbeidsgiver må likevel sørge for at arbeidstiden er helsemessig forsvarlig, jf. § 10-2. Og lønnen skal kompensere for den ekstra belastningen: Forutsetningen er at stillingen og lønnsnivået gjør det rimelig at arbeidstiden ikke regnes time for time.

Bransjer med egne regler

Noen bransjer har egne arbeidstidsforskrifter som avviker fra hovedreglene:

• Veitransport: Førere og annet personale i veitransport kan pålegges maks 200 timer overtid per kalenderår. Ved skriftlig avtale kan dette utvides til inntil 400 timer per kalenderår.
• Tariffbundne virksomheter: Utvidede grenser (20/50/300) krever skriftlig avtale med tillitsvalgte. Usikker på om du er omfattet av en tariffavtale? Sjekk arbeidsavtalen eller spør verneombudet.

Har du turnus eller nattarbeid, gjelder det i tillegg egne regler – se turnusreglene og reglene for nattarbeid.

Hva skjer hvis grensene overskrides?

Grensene i § 10-6 er lovpålagte maksimaler. Arbeidsgiver som pålegger mer overtid enn loven tillater, bryter arbeidsmiljøloven – og saken kan meldes til Arbeidstilsynet, som kan reagere med pålegg, og i alvorlige tilfeller ilegge gebyr eller politianmelde.

Overtid utover grensene er ulovlig pålagt, og plikten til å jobbe overtid gjelder bare lovlig pålagt overtid. – men du kan sette krav om at det stopper, og melde fra til verneombud og Arbeidstilsynet. Verneombudet kan stoppe arbeid som representerer en fare for liv og helse.

Er du medlem av en fagforening, kan tillitsvalgte og fagforeningen gripe inn – de har ofte bedre virkemidler i en tariffbundet virksomhet.

Betaling og avspasering

Overtid skal minst utbetales med 40 % tillegg over timelønnen. Tillegget kan ikke avtales bort. Mange tariffavtaler gir høyere satser – ofte 50 % eller 100 % avhengig av tidspunkt, for eksempel kveld, natt, søndag og helligdager.

Avspasering kan avtales i stedet for utbetaling, men da gjelder prinsippet time mot time: Tillegget på minst 40 % skal likevel alltid utbetales. Regnestykket finner du i guiden om overtidstillegg og i reglene om avspasering. Du kan også regne på beløpet i overtidskalkulatoren.

Jobber du på helligdager eller søndag, kommer egne tillegg inn – se helligdagstillegg og reglene om søndagsarbeid.

Vanlige spørsmål om overtid

Kan arbeidsgiver kreve overtid hver uke? Nei. Overtid forutsetter særlige og tidsavgrensede behov. Fast ukentlig overtid er i prinsippet ulovlig, selv om timene holdes innenfor grensene i § 10-6.

Gjelder overtidsgrensene for deltidsansatte? Timer mellom avtalt deltidsstilling og full stilling er merarbeid, ikke overtid. Overtidsgrensene gjelder først for arbeid ut over full alminnelig arbeidstid.

Kan jeg avspasere i stedet for å få utbetalt? Ja, hvis arbeidsgiver er enig – men tillegget på minst 40 % skal alltid utbetales i tillegg til avspaseringen.

Spørsmål og svar

Hvor mye overtid er lov per uke?

Maks 10 timer overtid per 7 dager etter arbeidsmiljøloven § 10-6. I tariffbundet virksomhet kan grensen utvides til 20 timer ved skriftlig avtale med tillitsvalgte.

Hvor mye overtid kan jeg jobbe per år?

Maks 200 timer per 52 uker. Ved skriftlig avtale med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet kan grensen utvides til 300 timer per 52 uker.

Kan arbeidsgiver pålegge meg overtid?

Ja, når det er et særlig og tidsavgrenset behov, og du ikke har grunner til fritak, som helsemessige eller vektige sosiale forhold. Fast overtidsordning er ikke lov.

Hva er forskjellen på overtid og merarbeid?

Overtid er arbeid ut over den alminnelige arbeidstiden i loven (40 timer per uke). Timer mellom avtalt arbeidstid, for eksempel 37,5 timer, og lovens grense er merarbeid.

Kan jeg nekte å jobbe overtid?

Du kan kreve fritak av helsemessige eller vektige sosiale grunner. Ellers har du som hovedregel plikt til å utføre lovlig pålagt overtid.

Må ledere ha overtidstillegg?

Ledere og stillinger med særskilt uavhengig arbeidsstilling kan skriftlig avtales unntatt fra overtid – men kravet om helsemessig forsvarlig arbeidstid gjelder fortsatt.

Kontrollert03.10.2026

Kilder

1. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 10-4
2. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 10-6
3. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 10-12
4. Lovdata – forskrift om arbeidstid i veitransport
5. Arbeidstilsynet – arbeidstid og overtid

Endringslogg

03.10.2026 Publisert. Tall og regler kontrollert mot grunnbeløpet fra 1. mai 2026 og gjeldende regelverk.

Satser og regler endrer seg. Ser du noe som er feil eller utdatert? Skriv til info@tidsrommet.org – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.