AFP forklart: privat og offentlig avtalefestet pensjon

Kort svarGjelder Norge, 2026Kontrollert 03.10.2026

AFP er en tilleggspensjon fra tariffavtalen, i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Tidligst uttak er 62 år. I privat sektor er AFP livsvarig og beregnes som 0,314 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. Offentlig ansatte født 1963+ har livsvarig AFP fra 2025.

Innhold (8)

Hva er AFP?

AFP står for avtalefestet pensjon. Det er en pensjonsordning som følger av tariffavtaler mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, ikke av folketrygdloven. Ordningen ble etablert ved lønnsoppgjøret i 1988, for å gi arbeidstakere mulighet til å gå av med pensjon før folketrygdens alderspensjon.

I dag er AFP i privat sektor en livsvarig, nøytral tilleggspensjon på toppen av alderspensjonen fra NAV. Det betyr at du får AFP utbetalt resten av livet, og at tidlig uttak gir varig lavere månedlige beløp, mens senere uttak gir høyere beløp. Staten bidrar til finansieringen av den private ordningen.

Privat eller offentlig: hvilken ordning gjelder for deg?

Det finnes to hovedmodeller, og de skiller seg på flere punkter:

Reglene er ulike nok til at du bør lese guiden for din sektor: AFP i privat sektor og AFP i offentlig sektor: påslagsmodellen.

Hvilke krav må du oppfylle?

Kravene er i hovedsak tre: alder, ansiennitet og tilknytning til ordningen.

1. Alder: Du kan tidligst ta ut AFP fra 62 år. Før fylte 70 år må privat AFP tas ut i kombinasjon med alderspensjonen fra folketrygden.
2. Arbeid i AFP-bedrift: Ved uttakstidspunktet og de siste tre sammenhengende årene må du være reell arbeidstaker i en bedrift tilknyttet ordningen, med pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet (G).
3. Ansiennitet: I privat sektor må du ha vært medlem av Fellesordningen i minst 7 av de 9 siste årene før du fyller 62 (for de født i 1955 og senere). For tidligere årskull gjelder mildere overgangsregler: de født i 1944–1951 måtte ha 3 av de siste 5 årene, og for de født i 1952–1954 økes kravene gradvis.

Merk at ansatte med lavere pensjoneringsalder eller aldersgrense enn 62 år ikke kan være medlem av AFP-ordningen. Alminnelig aldersgrense i arbeidslivet er for øvrig 72 år – les mer om det i aldersgrensen i arbeidslivet.

Hvor mye får du utbetalt?

I privat sektor beregnes AFP som 0,314 % av årlig pensjonsgivende inntekt til og med året du fyller 61, med tak på 7,1 G. Med grunnbeløpet på 136 549 kr tilsvarer taket om lag 969 498 kr. Inntekten beregnes på samme måte som i folketrygdens alderspensjon, og samme levealderjustering anvendes.

Ny offentlig AFP for født 1963+ beregnes på samme måte som privat AFP (0,314 % av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G), mens tjenestepensjonen kommer som et påslag på alderspensjonen. Sjekk detaljene i guiden om offentlig AFP.

Kan du jobbe og motta AFP samtidig?

Ja. Ny AFP i privat sektor kan kombineres med arbeidsinntekt uten reduksjon av AFP-ytelsen. Det er en av de største endringene fra den gamle ordningen. Folketrygdens alderspensjon blir heller ikke avkortet mot arbeidsinntekt.

Mange kombinerer AFP med redusert arbeidstid. Fra 62 år kan du i mange tilfeller kreve redusert arbeidstid som senior. Les også om å jobbe og ta ut pensjon samtidig.

Tidlig eller sen uttak?

AFP er nøytral: tidlig uttak gir varig lavere månedlige beløp, senere uttak gir høyere beløp. Det finnes altså ikke et «gratis» uttak ved 62 år. AFP øker imidlertid ikke videre ved uttak etter fylte 70 år.

Regnestykket avhenger av hvor lenge du forventer å motta pensjonen, hvor lenge du vil jobbe og skatten din. Les mer om avveiningene i å ta ut pensjon fra 62 år.

Hva med sykdom, uføretrygd og deltid?

AFP og sykepenger er to ulike systemer. Sykepenger fra NAV gis i inntil ett år, med 100 % dekning opp til 6G – se guiden om sykepenger. Blir du varig ufør, kan uføretrygd i noen ordninger kombineres med AFP, men dette varierer mellom ordningene – sjekk vilkårene i din ordning eller med fagforeningen. Deltidsarbeid påvirker ikke AFP-ytelsen i privat sektor, siden ytelsen ikke reduseres mot arbeidsinntekt.

Hva er status for ny AFP-ordning?

For offentlig ansatte født 1963 og senere er den nye livsvarige AFP-ordningen (påslagsmodellen) i kraft fra 2025. I privat sektor har partene avtalt en ny AFP-ordning, men det er ikke bestemt når endringene skal gjelde fra. Ikke regn med konkrete datoer eller detaljer før de er kunngjort offentlig – følg med i tariffoppgjørene og sjekk nav.no.

Uavhengig av AFP bør du også vite hva arbeidsgiveren sparer opp til deg i tjenestepensjon og OTP, og hvordan pensjonalderen i Norge fungerer. Grunnbeløpet G justeres 1. mai hvert år – se grunnbeløpet for 2026.

Spørsmål og svar

Er AFP det samme som alderspensjon fra NAV?

Nei. AFP er en tilleggspensjon fra tariffavtalen som kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Før fylte 70 år må privat AFP tas ut sammen med alderspensjonen.

Får alle AFP når de fyller 62?

Nei. Du må jobbe i en bedrift tilknyttet en AFP-ordning, ha vært medlem i minst 7 av de 9 siste årene (født 1955+, privat sektor) og ha pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet.

Blir AFP redusert hvis jeg fortsetter å jobbe?

Nei, ny AFP i privat sektor kan kombineres med arbeidsinntekt uten reduksjon. Folketrygdens alderspensjon avkortes heller ikke mot arbeidsinntekt.

Hva skjer med AFP hvis jeg blir ufør?

Uføretrygd og AFP er ulike ytelser, og kombinasjonen varierer mellom ordningene. Sjekk vilkårene i din AFP-ordning eller spør fagforeningen din.

Kan jeg ta ut AFP etter 70 år?

AFP kan tas ut etter 70 år, men ytelsen øker ikke videre ved så sen uttak. Før fylte 70 må privat AFP tas ut sammen med alderspensjonen fra folketrygden.

Kontrollert03.10.2026

Kilder

1. NAV – avtalefestet pensjon (AFP)
2. Regjeringen.no – lov om AFP for offentlige tjenestemenn
3. NAV – statistikk over avtalefestet pensjon
4. NAV – grunnbeløpet

Endringslogg

03.10.2026 Publisert. Tall og regler kontrollert mot grunnbeløpet fra 1. mai 2026 og gjeldende regelverk.

Satser og regler endrer seg. Ser du noe som er feil eller utdatert? Skriv til info@tidsrommet.org – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.