Pensjonsalder i Norge: fra 62 til 75 – og hva endres

Kort svarGjelder Norge, 2026Kontrollert 03.10.2026

Alderspensjon fra folketrygden kan tas ut fra 62 år, hvis opptjeningen er høy nok, og senest året du fyller 75. 67 år er normert pensjonsalder. Stortinget har sluttet seg til gradvis heving i takt med levealder, men ikrafttredelse er ikke bestemt.

Aldersmerker fra 62 til 75 år

Tidslinjal · år

Tidlig uttak

Normert alder

Aldersgrense i arbeidslivet

Siste opptjeningsår

62 år75 år

Aldersgrensen i arbeidslivet og pensjonsalder er to forskjellige ting – se mer nedenfor.

Innhold (9)

Kort svar: Pensjonsalderen er 62–75 år, ikke 67

Mange tror fortsatt at pensjonsalderen i Norge er 67 år. Det var den – fram til pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011. I dag er alderspensjon fra folketrygden et fleksibelt uttak: du kan starte fra 62 år og vente helt til 75 år. 67 år fungerer fortsatt som normert pensjonsalder – det er alderen folketrygden regner ut fra – men den er ingen grense du må forholde deg til.

Det betyr at beslutningen om å ta ut pensjon og beslutningen om å slutte i jobb er to helt separate valg. Du kan slutte å jobbe og la pensjonen stå. Du kan jobbe fullt og ta ut pensjon. Du kan gradere uttaket ditt. Folketrygdens alderspensjon avkortes ikke mot arbeidsinntekt.

Hva er egentlig «pensjonsalder»?

Uttrykket brukes om tre forskjellige ting, og forvekslingen skaper mye hodebry:

Aldersgrensen i arbeidslivet er noe annet enn pensjonsalder. Den alminnelige grensen er 72 år etter arbeidsmiljøloven § 15-13a, og en bedriftsintern aldersgrense kan ikke settes lavere enn 70. Det betyr ikke at du må jobbe til 72 – bare at arbeidsgiver kan avslutte arbeidsforholdet ditt da. Vi har skrevet grundig om dette i Aldersgrensen i arbeidslivet: 72 år og bedriftsinterne grenser.

Fleksibelt uttak: hva kan du gjøre fra 62 til 75?

Intervallet 62–75 år gir deg stor frihet, men med noen rammer:

• Fra 62 år: Du kan ta ut alderspensjon hvis pensjonsbeholdningen din er høy nok til at utbetalingen minst svarer til minstenivået ved 67 år (levealdersjustert). Har du lav opptjening – for eksempel etter studier, utenlandsopphold eller deltid – kan det hende du må vente.
• Mellom 62 og 75: Du kan ta ut hele pensjonen, en del av den eller gradere uttaket over tid. Du kan stanse og senere øke uttaket.
• Til og med 75 år: Du opptjener pensjon så lenge du har inntekt, helt til og med året du fyller 75. Det er også siste år du kan velge å ta ut pensjonen.

Regnestykket for tidlig uttak fra 62 – hva du må ha av opptjening, og hva uttaket koster deg i årlig ytelse – har vi gått gjennom i Ta ut pensjon fra 62: krav, konsekvenser og regnestykket.

Levealdersjustering: hvorfor senere uttak gir høyere pensjon

Pensjonen din ligger som en beholdning hos NAV. Når du tar ut pensjonen, deles pensjonsbeholdningen på et delingstall. Delingstallet avhenger av årskullet ditt og alderen du tar ut pensjonen i, og gjenspeiler forventet antall leveår. Forventet levealder justeres hvert år – det kalles levealdersjustering.

Konsekvensen er enkel: Jo senere du tar ut pensjonen, jo færre år skal beholdningen strekke over, og jo høyere blir den årlige utbetalingen. Tar du ut pensjonen som 62-åring, fordeles beholdningen over flere år, og den månedlige ytelsen blir tilsvarende lavere.

Levealdersjusteringen gjør også at den normerte alderen i praksis flytter seg litt for hvert årskull: forventet levealder står ikke stille, og delingstallet justeres deretter. Det er denne mekanismen Stortinget nå bygger videre på.

Økt pensjonsalder: hva er vedtatt – og hva er ikke?

Stortinget har sluttet seg til at aldersgrensene i pensjonssystemet skal heves gradvis i takt med levealderen. Det gjelder normert pensjonsalder og tilgrensende aldersgrenser, slik at systemet holder seg i takt med at vi lever lenger.

Men – og dette er poenget mange overser: NAV opplyser at det ikke er bestemt når endringene skal gjelde fra. Årskull og ikrafttredelsesdatoer er ikke vedtatt. Du kan møte konkrete årstall og årskull i mediene og fra pensjonsleverandører – for eksempel at økningen skal starte fra og med 1964-kullet eller trer i kraft i 2029. Sjekk alltid om dette er faktisk vedtak eller forslag.

Hva som er sikker informasjon per i dag:

• Uttaksintervallet er 62–75 år, og 67 er normert alder.
• Levealdersjusteringen gjør at hvert årskull må jobbe litt lenger for å oppnå samme pensjonsnivå, selv uten formell heving av aldersgrensene.
• Heving av selve aldersgrensene er vedtatt som prinsipp, men ikrafttredelse er ikke bestemt.

Kan du jobbe og ta ut pensjon samtidig?

Ja. Folketrygdens alderspensjon avkortes ikke mot arbeidsinntekt. Du kan jobbe fullt, deltid eller ikke i det hele tatt – pensjonen din påvirkes ikke av lønnen, bare av når og hvor mye pensjon du tar ut.

Jobber du etter 62, fortsetter du dessuten å opptjene pensjon til og med året du fyller 75. Det gir en dobbel effekt av å stå lenger i jobb: du slipper å ta ut pensjon (beholdningen vokser) og du bygger opp ny opptjening.

Fra 62 år har du også rett til å kreve redusert arbeidstid, slik at du kan trappe ned gradvis i stedet for å hoppe rett ut. Detaljene står i Seniorrettigheter: redusert arbeidstid fra 62 og seniordager, og kombinasjonen jobb og pensjon er forklart i Jobbe og ta ut pensjon samtidig – før og etter 67.

Hva med AFP og tjenestepensjon?

For mange er folketrygden bare én del av pensjonen. De andre delene har egne aldersregler:

• AFP i privat sektor (Fellesordningen): Kan tas ut fra 62 år og kombineres med ubegrenset arbeidsinntekt. Kravet er blant annet at du har jobbet i en AFP-bedrift i 7 av de siste 9 årene. Partene har avtalt en ny ordning – detaljer og ikrafttredelse er ikke avklart, så sjekk status hos fagforeningen din. Se AFP i privat sektor: krav, ansiennitet og den nye ordningen.
• AFP i offentlig sektor: Født 1963 eller senere har livsvarig AFP etter påslagsmodellen, med virkning fra 2025. Se AFP i offentlig sektor: påslagsmodellen.
• Tjenestepensjon og OTP: Uttaksalderen følger som hovedregel folketrygdens rammer, men avtalen din (kapitalpensjon, definert ytelse) kan gi andre regler. Grunnlaget er forklart i Tjenestepensjon og OTP: hva arbeidsgiver sparer for deg.
• Særaldersgrenser: Politi, forsvar, piloter og enkelte andre grupper har egne aldersgrenser og kan slutte tidligere. Sjekk tariffavtalen din.

Uføretrygd overføres automatisk til alderspensjon når du fyller 67 år – da endres beregningsgrunnlaget, men du trenger ikke søke på nytt. Mer om dette i Uføretrygd: vilkår, beregning og jobb ved siden av.

Slik regner du på ditt eget uttak

Pensjonsalderen er et valg, ikke et fasitsvar. Slik går du fram:

1. Logg inn på Ditt NAV og se pensjonsbeholdningen din – alle opptjeningsår, inkludert inntekt du kanskje har glemt.
2. Samle de private pensjonsavtalene dine – tjenestepensjon, individuell pensjonssparing og eventuell AFP. Sjekk uttaksalderen i hver avtale.
3. Bruk pensjonskalkulatoren på nav.no til å sammenligne uttak ved ulike aldre – for eksempel 62, 67 og 70.
4. Sjekk aldersgrensen i arbeidsavtalen og tariffavtalen din – bedriftsintern grense kan ligge mellom 70 og 72.
5. Ta stilling til skatt – pensjon og lønn beskattes ulikt, og kombinasjonen kan dytte deg opp i høyere skattesats. Skatteetatens kalkulator gir tall for ditt tilfelle.

Vanlige misforståelser om pensjonsalder

• «Pensjonsalderen er 67 år.» 67 er normert alder. Uttaksintervallet er 62–75.
• «Alle må jobbe til 72.» 72 er aldersgrensen i arbeidslivet – ikke et krav om å stå i jobb. Du kan slutte når du vil, hvis økonomien tillater det.
• «Pensjonsalderen er allerede hevet.» Prinsippet om gradvis heving er vedtatt, men ikrafttredelse er ikke bestemt.
• «Pensjonen blir avkortet hvis jeg jobber ved siden av.» Folketrygdens alderspensjon avkortes ikke mot arbeidsinntekt.

Er du usikker på hva som gjelder for akkurat ditt årskull og dine avtaler, er fagforeningen og pensjonsleverandøren de beste kildene – og nav.no for folketrygdens del.

Spørsmål og svar

Når kan jeg gå av med pensjon i Norge?

Fra 62 år, hvis pensjonsbeholdningen din er høy nok. Uten tilstrekkelig opptjening må du vente. Senest kan du ta ut pensjonen året du fyller 75.

Er pensjonsalderen hevet til 68 eller 69 år?

Nei, ikke ennå. Stortinget har sluttet seg til gradvis heving i takt med levealder, men det er ikke bestemt når endringene skal gjelde fra. Årskull som ofte nevnes i media er forslag, ikke vedtak.

Hva er forskjellen på pensjonsalder og aldersgrense?

Pensjonsalder handler om når du kan ta ut pensjon (62–75 år). Aldersgrensen i arbeidslivet er når arbeidsforholdet kan avsluttes på grunn av alder – 72 år som hovedregel, og minst 70 ved bedriftsintern grense.

Hvor lenge opptjener jeg pensjon?

Du opptjener pensjon av inntekt til og med året du fyller 75 år, uavhengig av når du tar ut pensjonen.

Får jeg mindre pensjon totalt hvis jeg tar den ut fra 62?

Uttaket er aktuarisk nøytralt: tidlig uttak gir lavere årlig ytelse over flere år. Du får ikke mindre totalt sett, men den månedlige utbetalingen blir lavere og blir stående lavere resten av livet.

Kan jeg jobbe og ta ut pensjon samtidig?

Ja. Folketrygdens alderspensjon avkortes ikke mot arbeidsinntekt, og du opptjener fortsatt pensjon av lønnen til og med året du fyller 75.

Kontrollert03.10.2026

Kilder

1. Lovdata – arbeidsmiljøloven § 15-13a
2. NAV – alderspensjon
3. OECD – Pensions at a Glance 2023

Endringslogg

03.10.2026 Publisert. Tall og regler kontrollert mot grunnbeløpet fra 1. mai 2026 og gjeldende regelverk.

Satser og regler endrer seg. Ser du noe som er feil eller utdatert? Skriv til info@tidsrommet.org – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.