Dagpenger: vilkår, varighet og meldekort

Kort svarGjelder Norge, 2026Kontrollert 03.10.2026

For å få dagpenger må du ha tjent minst 1,5 G (204 824 kr) de siste 12 månedene eller 3 G (409 647 kr) de siste 36 månedene, og arbeidstiden din må være redusert med minst 50 % på grunn av arbeidsledighet. Du kan få dagpenger i inntil 104 uker hvis inntekten var minst 2G (273 098 kr), ellers inntil 52 uker. Det trekkes en egenandel tilsvarende 3 dagers dagpenger fra første utbetaling, og du sender meldekort hver 14. dag.

Innhold (12)

Hva er dagpenger – og når har du rett?

Dagpenger er en ytelse fra NAV som erstatter del av inntekten din når du er arbeidsledig eller permittert. Ytelsen er knyttet til folketrygden, og de viktigste vilkårene er at du har hatt tilstrekkelig inntekt, og at du har mistet minst halvparten av arbeidstiden din på grunn av arbeidsledighet.

Dagpenger kommer ikke automatisk. Du må registrere deg som arbeidssøker hos NAV og søke om dagpenger. Du kan registrere deg opptil en uke før siste arbeidsdag, og det lønner seg å gjøre det tidlig – søknaden behandles raskere når registreringen er på plass.

Vilkår 1: Minsteinntekt på 1,5 G eller 3 G

Du må ha hatt arbeidsinntekt av en viss størrelse før du ble arbeidsledig. Kravet kan oppfylles på to måter:

Det er nok at ett av kravene er oppfylt. Grunnbeløpet (G) justeres 1. mai hvert år, så beløpsgrensene endrer seg årlig. Du kan lese mer om grunnbeløpet og hvordan det påvirker ytelsene dine.

Inntekten som teller er i hovedsak lønn og annen arbeidsinntekt. Har du hatt perioder uten inntekt – for eksempel permisjon uten lønn eller langt sykefravær – kan det påvirke om du når opp. NAV gjør en konkret vurdering ut fra inntektsopplysningene i sine systemer.

Vilkår 2: Arbeidstiden må være redusert minst 50 %

Arbeidstiden din må være redusert med minst 50 % som følge av arbeidsledighet. Det betyr at du ikke trenger å være helt uten jobb – du kan ha en deltidsjobb ved siden av og likevel få dagpenger, så lenge tapet av arbeidstid er minst halvparten.

Er du deltidsansatt, gjelder samme grense: du må ha mistet minst halvparten av den arbeidstiden du faktisk hadde. Reduksjonen må skyldes arbeidsledighet – har du selv valgt å redusere arbeidstiden, for eksempel ved en avspaseringsordning, gir det ikke rett til dagpenger.

Hvor lenge får du dagpenger – 52 eller 104 uker?

Varigheten av dagpengene avhenger av inntekten du hadde før du ble arbeidsledig:

Ukene trenger ikke tas ut sammenhengende. Tar du en ny jobb midt i perioden, og blir arbeidsledig igjen innenfor rammen, kan du i mange tilfeller gjenoppta dagpengene. Sjekk resttiden din i NAVs systemer.

Ventetid: 3 dager trekkes fra første utbetaling

Når du begynner å motta dagpenger, trekkes en egenandel tilsvarende 3 dagers dagpenger fra den første utbetalingen. Dette kalles egenandel (og omtales noen ganger som ventetid). Du mister ikke utbetalinger senere i perioden – trekket skjer én gang, helt i starten.

Egenandelen trekkes når du får innvilget en ny dagpengeperiode. Gjenopptar du en løpende periode etter et avbrudd, trekkes den normalt ikke på nytt., avhengig av hvor lenge avbruddet varte.

Meldekort: hver 14. dag, frister og konsekvenser

Mens du mottar dagpenger, må du sende meldekort til NAV annenhver uke. På meldekortet oppgir du om du har hatt arbeid, inntekt, ferie eller sykdom i perioden.

1. Vent til meldeperioden er over – meldekortet gjelder alltid en periode som er avsluttet.
2. Logg inn på nav.no og fyll ut meldekortet, eller send det på papir hvis du har bedt om det.
3. Sjekk at alle dager er fylt ut riktig – tomme dager tolkes som at du ikke var tilgjengelig for arbeid.
4. Send inn innen fristen. Fristen står på meldekortet, vanligvis samme dag som perioden slutter eller første virkedag etter.
5. Utbetalingen kommer normalt noen dager etter at meldekortet er registrert og godkjent.

Glemmer du et meldekort, stopper utbetalingene. Send det inn så fort du kan – i mange tilfeller gjenopptas utbetalingen uten at du må søke på nytt. Sender du ikke meldekort i det hele tatt, kan dagpengene stanses, og du må da søke om å få dem tilbake.

Dagpenger ved permittering – særregler

Ved permittering består arbeidsforholdet ditt, men arbeids- og lønnsplikten er midlertidig borte. Dette skiller permittering fra oppsigelse, og dagpengene følger en egen rekkefølge:

1. Arbeidsgiver gir varsel om permittering – som hovedregel 14 dager før, 2 dager ved uforutsette hendelser. Les mer om permitteringsvarselet og fristene.
2. Arbeidsgiver betaler lønn de første 15 arbeidsdagene (arbeidsgiverperioden).
3. NAV overtar med dagpenger fra og med dag 16 – du søker på vanlig måte, men med permitteringsdato som startpunkt.
4. Arbeidsgiver kan permittere uten lønn i inntil 26 uker i løpet av 18 måneder.

Ellers gjelder de samme vilkårene som for vanlige dagpenger: minsteinntekt og minst 50 % redusert arbeidstid. Du kan ta annet arbeid i permitteringsperioden hvis det ikke strider mot vilkårene, men inntekten reduserer dagpengene.

Vi har en egen grundig guide om permittering: regler, lønnsplikt og varighet.

Når får du ikke dagpenger?

Det er noen situasjoner der retten til dagpenger faller bort eller utsettes:

• Du har sagt opp selv. Har du sagt opp jobben uten å ha ny jobb å gå til, kan NAV gi deg en forlenget ventetid uten dagpenger – som hovedregel 18 uker – fordi du selv har forårsaket arbeidsledigheten.
• Sluttavtale med godtgjørelse. Ved en sluttavtale eller sluttpakke kan dagpengene utsettes hvis avtalen innebærer at du har «lønn» for en periode fremover. Les avtalen nøye før du signerer.
• Du er ikke reell arbeidssøker. Studier på dagtid, langvarig sykdom eller klare begrensninger på hvilket arbeid du kan ta, kan stoppe dagpengene.
• Du er permittert med lønnsplikt. I arbeidsgiverperioden på 15 arbeidsdager får du lønn, ikke dagpenger.

Slik søker du om dagpenger

1. Registrer deg som arbeidssøker på nav.no – helst opptil en uke før siste arbeidsdag.
2. Finn frem inntektsopplysninger. NAV har lønnsopplysningene dine i a-ordningen, men sjekk at de stemmer.
3. Send søknaden om dagpenger på nav.no snarest etter at arbeidsledigheten er et faktum.
4. Send det første meldekortet når perioden det gjelder er avsluttet.
5. Sjekk utbetalingen – husk at 3 dagers egenandel trekkes fra den første utbetalingen.

Behandlingstiden hos NAV varierer. Er det mange søknader i kø, kan det ta litt tid før første utbetaling kommer – men dagpengene beregnes fra første dag du oppfyller vilkårene, ikke fra dagen NAV behandler saken.

Hvor mye får du i dagpenger?

Dagpengesatsen er 62,4 % av inntekten din opp til 6G (819 294 kr), og du kan få barnetillegg på 38 kr per barn per dag i 5 dager i uka. Nøyaktig beregning avhenger av inntekten din de siste 12 månedene eller gjennomsnittet av de siste 36 månedene.

Vi har en egen guide med full beregningsregel for dagpengesatsen, og du kan regne ut beløpet ditt i dagpengekalkulatoren.

Sykdom, ferie og etablering i dagpengeperioden

Blir du syk mens du mottar dagpenger, skal det oppgis på meldekortet. Kort sykdom gir normalt ikke dagpenger for sykedagene – er du syk over tid, kan sykepenger bli aktuelt i stedet, og da stanses dagpengene.

Tar du ferie, skal også det oppgis. Ferie i dagpengeperioden kan gi reduserte dagpenger, men kan gi rett til ferietillegget på 9,5 % som utbetales i juni året etter.

Skal du starte egen virksomhet, kan du i noen tilfeller søke NAV om å beholde dagpenger i en periode mens du etablerer. Dette er en konkret vurdering – ta kontakt med NAV før du starter opp.

Hva bør du gjøre før siste arbeidsdag?

Mens du fortsatt har et arbeidsforhold, er det noen ting som bør være på plass:

• Sjekk oppsigelsestiden din – den bestemmer hvor lenge du har lønn etter at oppsigelsen er gitt.
• Kontroller sluttoppgjøret: siste lønnsutbetaling og feriepengene ved oppsigelse.
• Be om en attest fra arbeidsgiver – den trenger du til jobbsøknader, og noen ganger til NAV.
• Har du fortrinnsrett til ny stilling hos samme arbeidsgiver, bør du vite hva den innebærer før du sier fra deg den.

Er du usikker på noe i oppsigelsesprosessen, har vi en samlet oversikt over oppsigelse og permittering som dekker hele forløpet.

Spørsmål og svar

Kan jeg få dagpenger hvis jeg sier opp jobben selv?

Som hovedregel gir NAV en forlenget ventetid på 18 uker hvis du selv har forårsaket arbeidsledigheten. Etter denne perioden kan du få dagpenger på vanlig måte hvis du ellers oppfyller vilkårene.

Får jeg dagpenger fra dag én?

Nei. Det trekkes en egenandel tilsvarende 3 dagers dagpenger fra den første utbetalingen. Ellers beregnes dagpengene fra første dag du oppfyller vilkårene.

Hva skjer hvis jeg glemmer å sende meldekortet?

Utbetalingene stopper. Send meldekortet inn så fort du kan – i mange tilfeller gjenopptas utbetalingen uten ny søknad. Sender du det ikke i det hele tatt, kan dagpengene stanses.

Kan jeg jobbe deltid og få dagpenger samtidig?

Ja, hvis arbeidstiden din er redusert med minst 50 % på grunn av arbeidsledighet. Inntekten fra deltidsjobben trekkes fra dagpengene, og arbeidet må oppgis på meldekortet.

Kan jeg få dagpenger og pensjon samtidig?

Det avhenger av alder og pensjonsordning. Kombinasjonen av alderspensjon og dagpenger har egne regler – sjekk nav.no eller fagforeningen før du tar ut pensjon tidlig.

Endres minsteinntekten for dagpenger hvert år?

Ja. Grensene følger grunnbeløpet (G), som justeres 1. mai hvert år. Per 3. oktober 2026 er minsteinntekten 1,5 G (204 824 kr) siste 12 måneder eller 3 G (409 647 kr) siste 36 måneder.

Kontrollert03.10.2026

Kilder

1. NAV – Dagpenger
2. NAV – Permittere arbeidstakere
3. Lovdata – Forskrift om minsteinntekt for rett til dagpenger (folketrygdloven § 4-3)
4. NAV – Grunnbeløpet

Endringslogg

03.10.2026 Publisert. Tall og regler kontrollert mot grunnbeløpet fra 1. mai 2026 og gjeldende regelverk.

Satser og regler endrer seg. Ser du noe som er feil eller utdatert? Skriv til info@tidsrommet.org – rettelser loggføres på Slik jobber jeg.